{"id":172,"date":"2019-11-25T20:05:49","date_gmt":"2019-11-25T19:05:49","guid":{"rendered":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/?page_id=172"},"modified":"2020-06-15T22:27:07","modified_gmt":"2020-06-15T20:27:07","slug":"biografi","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/sq\/biografi\/","title":{"rendered":"Biografi"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-post\" data-elementor-id=\"172\" class=\"elementor elementor-172\">\n\t\t\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-ef82d49 elementor-section-full_width elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"ef82d49\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-no\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-423e8ae\" data-id=\"423e8ae\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-1fc3f90 elementor-widget elementor-widget-shortcode\" data-id=\"1fc3f90\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"shortcode.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-shortcode\">\t\t<div data-elementor-type=\"wp-post\" data-elementor-id=\"143\" class=\"elementor elementor-143\">\n\t\t\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-7828c065 elementor-section-full_width elementor-section-content-middle elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"7828c065\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-50 elementor-top-column elementor-element elementor-element-2faa5264\" data-id=\"2faa5264\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-07f8a99 elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"07f8a99\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-content\/uploads\/elementor\/thumbs\/Camaj-logo-transparent-qbklqu5hiioe4sc08h480tbnglyxjgd87am4s6vinc.png\" title=\"Camaj logo transparent\" alt=\"Camaj logo transparent\" loading=\"lazy\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-50 elementor-top-column elementor-element elementor-element-6a22656\" data-id=\"6a22656\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-a15582c elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"a15582c\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Martin Camaj Gesellschaft e.V.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-e56fb02 elementor-section-full_width sticky elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"e56fb02\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-39f5091c\" data-id=\"39f5091c\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-bbbbef7 elementor-widget elementor-widget-shortcode\" data-id=\"bbbbef7\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"shortcode.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-shortcode\"><div id=\"mega-menu-wrap-max_mega_menu_1\" class=\"mega-menu-wrap\"><div class=\"mega-menu-toggle\"><div class=\"mega-toggle-blocks-left\"><\/div><div class=\"mega-toggle-blocks-center\"><\/div><div class=\"mega-toggle-blocks-right\"><div class='mega-toggle-block mega-menu-toggle-block mega-toggle-block-1' id='mega-toggle-block-1'><span aria-expanded=\"false\" aria-haspopup=\"true\" role=\"button\" class='mega-toggle-label'><span class='mega-toggle-label-closed'>MENU<\/span><span class='mega-toggle-label-open'>MENU<\/span><\/span><\/div><\/div><\/div><ul id=\"mega-menu-max_mega_menu_1\" class=\"mega-menu max-mega-menu mega-menu-horizontal mega-no-js\" data-event=\"hover_intent\" data-effect=\"fade_up\" data-effect-speed=\"200\" data-effect-mobile=\"disabled\" data-effect-speed-mobile=\"0\" data-mobile-force-width=\"false\" data-second-click=\"go\" data-document-click=\"collapse\" data-vertical-behaviour=\"standard\" data-breakpoint=\"600\" data-unbind=\"true\" data-mobile-state=\"collapse_all\" data-mobile-direction=\"vertical\"><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-home mega-align-bottom-left mega-menu-flyout mega-has-icon mega-icon-left mega-menu-item-74\" id=\"mega-menu-item-74\"><a class=\"dashicons-format-quote mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/\">Willkommen<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-custom mega-menu-item-object-custom mega-menu-item-has-children mega-align-bottom-left mega-menu-flyout mega-has-icon mega-icon-left mega-menu-item-75\" id=\"mega-menu-item-75\"><a class=\"dashicons-universal-access mega-menu-link\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" aria-controls=\"mega-sub-menu-75\">Martin Camaj<span class=\"mega-indicator\" aria-hidden=\"true\"><\/span><\/a>\n<ul class=\"mega-sub-menu\" id='mega-sub-menu-75'>\n<li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-73\" id=\"mega-menu-item-73\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/biografie\/\">Biografie<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-72\" id=\"mega-menu-item-72\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/sprachwissenschaft\/\">Sprachwissenschaft<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-71\" id=\"mega-menu-item-71\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/sprachliteratur\/\">Sprachliteratur<\/a><\/li><\/ul>\n<\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-custom mega-menu-item-object-custom mega-menu-item-has-children mega-align-bottom-left mega-menu-flyout mega-has-icon mega-icon-left mega-menu-item-76\" id=\"mega-menu-item-76\"><a class=\"dashicons-book-alt mega-menu-link\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" aria-controls=\"mega-sub-menu-76\">Das Werk<span class=\"mega-indicator\" aria-hidden=\"true\"><\/span><\/a>\n<ul class=\"mega-sub-menu\" id='mega-sub-menu-76'>\n<li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-70\" id=\"mega-menu-item-70\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/gedichte\/\">Gedichte<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-69\" id=\"mega-menu-item-69\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/literarische-werke\/\">Literarische Werke<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-68\" id=\"mega-menu-item-68\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wissenschaftliche-werke\/\">Wissenschaftliche Werke<\/a><\/li><\/ul>\n<\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-custom mega-menu-item-object-custom mega-menu-item-has-children mega-align-bottom-left mega-menu-flyout mega-has-icon mega-icon-left mega-menu-item-77\" id=\"mega-menu-item-77\"><a class=\"dashicons-format-chat mega-menu-link\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" aria-controls=\"mega-sub-menu-77\">Die Gesellschaft<span class=\"mega-indicator\" aria-hidden=\"true\"><\/span><\/a>\n<ul class=\"mega-sub-menu\" id='mega-sub-menu-77'>\n<li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-67\" id=\"mega-menu-item-67\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/satzung\/\">Satzung<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-66\" id=\"mega-menu-item-66\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/mitgliedschaft\/\">Mitgliedschaft<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-65\" id=\"mega-menu-item-65\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/kontakt\/\">Kontakt<\/a><\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-menu-item-64\" id=\"mega-menu-item-64\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/verlinkungen\/\">Verlinkungen<\/a><\/li><\/ul>\n<\/li><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-post_type mega-menu-item-object-page mega-align-bottom-left mega-menu-flyout mega-has-icon mega-icon-left mega-menu-item-338\" id=\"mega-menu-item-338\"><a class=\"dashicons-megaphone mega-menu-link\" href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/aktuelles\/\">Aktuelles<\/a><\/li><\/ul><\/div><\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-b205861 elementor-section-full_width elementor-section-height-min-height elementor-section-height-default elementor-section-items-middle\" data-id=\"b205861\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-no\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-5d8d02c\" data-id=\"5d8d02c\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-bb0c68c elementor-widget elementor-widget-shortcode\" data-id=\"bb0c68c\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"shortcode.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-shortcode\"><div style=\"position:fixed; right:0px; top:80px;\"><div id=\"mega-menu-wrap-max_mega_menu_2\" class=\"mega-menu-wrap\"><div class=\"mega-menu-toggle\"><div class=\"mega-toggle-blocks-left\"><\/div><div class=\"mega-toggle-blocks-center\"><\/div><div class=\"mega-toggle-blocks-right\"><div class='mega-toggle-block mega-menu-toggle-block mega-toggle-block-1' id='mega-toggle-block-1'><span aria-expanded=\"false\" aria-haspopup=\"true\" role=\"button\" class='mega-toggle-label'><span class='mega-toggle-label-closed'>MENU<\/span><span class='mega-toggle-label-open'>MENU<\/span><\/span><\/div><\/div><\/div><ul id=\"mega-menu-max_mega_menu_2\" class=\"mega-menu max-mega-menu mega-menu-horizontal mega-no-js\" data-event=\"hover_intent\" data-effect=\"fade_up\" data-effect-speed=\"200\" data-effect-mobile=\"disabled\" data-effect-speed-mobile=\"0\" data-mobile-force-width=\"false\" data-second-click=\"go\" data-document-click=\"collapse\" data-vertical-behaviour=\"standard\" data-breakpoint=\"600\" data-unbind=\"true\" data-mobile-state=\"collapse_all\" data-mobile-direction=\"vertical\"><li class=\"mega-menu-item mega-menu-item-type-custom mega-menu-item-object-custom mega-align-bottom-left mega-menu-flyout mega-menu-item-268\" id=\"mega-menu-item-268\"><a class=\"mega-menu-link\" href=\"#pll_switcher\">Sprachen<\/a><\/li><\/ul><\/div><\/div><\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-76381eaf elementor-section-boxed elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"76381eaf\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-3e3e73bf\" data-id=\"3e3e73bf\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-312e4b42 elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"312e4b42\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Biografie<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-inner-section elementor-element elementor-element-17e774c2 elementor-section-boxed elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"17e774c2\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-50 elementor-inner-column elementor-element elementor-element-13e0598b\" data-id=\"13e0598b\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-739d1b56 elementor-widget elementor-widget-spacer\" data-id=\"739d1b56\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"spacer.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-spacer\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-spacer-inner\"><\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-50 elementor-inner-column elementor-element elementor-element-1f291853\" data-id=\"1f291853\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-34880ce9 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"34880ce9\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Martin Camaj lindi n\u00eb 21.7.1925 n\u00eb Temal, nj\u00eb fshat i vog\u00ebl bariu malor n\u00eb rrethin\u00ebn e paarritshme t\u00eb qendr\u00ebs kulturore shqiptare veriore Shkod\u00ebr. N\u00eb Shkod\u00ebr ai ndoqi shkoll\u00ebn italiane Kolegjiumin Xaverianum. Pas diplomimit ai punoi si m\u00ebsues n\u00eb malet amtare. Ai u p\u00ebrfshi p\u00ebr ca koh\u00eb n\u00eb rezistenc\u00ebn kund\u00ebr partizan\u00ebve komunist dhe m\u00eb pas iu desh t\u00eb shkonte n\u00eb tok\u00eb, derisa arriti t\u00eb ikte nga regjimi i ri n\u00eb Jugosllavin\u00eb fqinje.<br \/><br \/>1949-1955 ai studioi n\u00eb Beograd Studime Sllave, Gjuh\u00eb Romance dhe Albanologji. Ai filloi t\u00eb punoj\u00eb p\u00ebr nj\u00eb disertacion p\u00ebr autorin e vjet\u00ebr shqiptar Buzuku dhe u zhvendos n\u00eb vitin 1956 me ndihm\u00ebn e ish-m\u00ebsuesit t\u00eb tij italian n\u00eb Rom\u00eb, ku u diplomua n\u00eb 1960 disertacionin e tij. Nga viti 1961 ai dha m\u00ebsim shqip n\u00eb Universitetin e Mynihut si pedagog, pedagog dhe nga 1971 deri 1990 si pronar i profesorit q\u00eb themeloi p\u00ebr Albanologjin\u00eb.<br \/><br \/>Martin Camaj shkruajti kryesisht poezi, proz\u00eb dhe vepra shkencore mbi gjuh\u00ebn shqipe dhe dialektet e saj. Ai tashm\u00eb ka botuar dy v\u00ebllimet e tij t\u00eb para me poezi n\u00eb koh\u00ebn e Beogradit. Vepra e tij lirike p\u00ebrfshin n\u00ebnt\u00eb v\u00ebllime, krahas t\u00eb cilave u shfaq\u00ebn tre romane dhe nj\u00eb v\u00ebllim me tregime t\u00eb shkurtra. Tekstet e Camaj jan\u00eb p\u00ebrkthyer n\u00eb italisht, anglisht dhe gjermanisht.<br \/><br \/>Martin Camaj vdiq n\u00eb 12 Mars 1992 n\u00eb Mynih.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-3c3364aa elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"3c3364aa\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Martin Camaj, ende i pazbuluem<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-4fe0d71b elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"4fe0d71b\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.martin-camaj.de\/uploads\/images\/martin_camaj.jpg\" alt=\"Martin Camaj\" width=\"235\" height=\"354\" \/><\/p><p>N\u00eb nji shkrim t\u00eb viteve tet\u00ebdhjet\u00eb, i ribotuem m\u00eb 1994 te revista \u00bbHylli i Drit\u00ebs\u00ab, me titull KUTELI ENDE I PAZBULUEM, Martin Camaj kishte shkrue, nd\u00ebr t\u00eb tjera: \u00bbKuteli na paraqitet si letrar e njeri kulture si vetje fort komplekse. Si i till\u00eb, nuk i p\u00ebrket asnj\u00eb rryme letrare plot\u00ebsisht apo mbetet mik tri dit\u00ebsh, vet\u00ebm p\u00ebr kalim, kudo t\u00eb vendoset mbrenda kall\u00ebpeve t\u00eb \u2013izmave. (&#8230;) Vepra e tij n\u00eb tan\u00ebsi mbetet e pazbulueme, n\u00ebn hijen e vet.\u00ab<\/p><p>N\u00ebn hijen e vet mbetet edhe vepra e vet\u00eb Camajt. Mbas heshtjes kamb\u00ebngul\u00ebse gjat\u00eb sundimit t\u00eb Realizmit Socialist n\u00eb Shqipni, lexuesit shqiptar\u00eb ndigjonin p\u00ebr shkrimtarin, gjuh\u00ebtarin dhe nieriun shqiptar kulture Martin Camaj (1925-1992) p\u00ebr her\u00eb t\u00eb par\u00eb n\u00eb vjet\u00ebt e par\u00eb t\u00eb \u00bbtranzicionit\u00ab. Dhe, sapo u kujtuen p\u00ebr nji p\u00ebrfaq\u00ebsues t\u00eb madh t\u00eb kultur\u00ebs shqipe n\u00eb bot\u00ebn e jashtme, ky nd\u00ebrroi jet\u00eb. Plot habi p\u00ebr asi \u00bbkolosi\u00bb t\u00eb kultur\u00ebs shqipe diku larg trojeve shqiptare e t\u00eb pa hetuem nga publiku shqiptar, gazetar\u00ebt, publicist\u00ebt etj. shkruejshin shum\u00eb p\u00ebr t\u00ea, sidomos mbas vdekjes s\u00eb tij t\u00eb papritun. M\u00eb 1996 n\u00eb Tiran\u00eb u botue nji pjes\u00eb e madhe e vepr\u00ebs s\u00eb tij letrare n\u00eb nji botim t\u00eb kujdessh\u00ebm e serioz. Megjithat\u00ea, botimi i pjes\u00ebs s\u00eb mir\u00eb t\u00eb vepr\u00ebs letrare t\u00eb Camajt duket se mbeti pa jehon\u00eb t\u00eb fort\u00eb, ashtu si dhe botimet jo t\u00eb shumta t\u00eb p\u00ebrkthimeve n\u00eb gjuh\u00eb t\u00eb hueja.<\/p><p>Nga nji an\u00eb, nieriu s&#8217;ka qejf p\u00ebr me i ndryshue adetet. Gazetaria dhe publiku lexues ishin t\u00eb m\u00ebsuem me ushqim letrar q\u00eb kap\u00ebrdihet m\u00e2 kollaj dhe jo me poezi sikurse \u00e2sht ajo e Camajt \u2013 apo e Zef Zorb\u00ebs a Primo Shllakut \u2013 q\u00eb thot\u00eb shum\u00eb sepse flet pak. Gjuha e Martin Camajt mund t\u00eb jet\u00eb nji si penges\u00eb tjet\u00ebr n\u00eb p\u00ebrceptimin e vepr\u00ebs s\u00eb tij e cila nga shum\u00ebkush apostrofohet si ikon\u00eb e lasht\u00eb dhe e vyer, por njihet bukur pak. Gjuha e k\u00ebsaj vepre, ndon\u00ebse \u00e2sht nji gegnishte mjaft e moderueme, prap\u00ebseprapi e ballafaqon lexuesin jo vet\u00ebm me pasunin\u00eb e pazakont\u00eb t\u00eb frazeologjis\u00eb s\u00eb gegnishtes, por n\u00eb radh\u00eb t\u00eb par\u00eb edhe me jo pak lekseme pak t\u00eb njohuna a t\u00eb panjohuna \u2013 kjoft\u00eb nga leksiku i let\u00ebrsis\u00eb s\u00eb vjet\u00ebr shqiptare, sidomos i asaj t\u00eb arb\u00ebresh\u00ebve t\u00eb Italis\u00eb, apo kjoft\u00eb edhe neologjizma t\u00eb krijuem nga vet\u00eb Camaj.<\/p><p>Nga ana tjet\u00ebr, Camaj, larg t\u00eb bamave dhe klaneve letrare shqiptare, nuk e kishte reklam\u00ebn q\u00eb e kishin \u2013 dhe kan\u00eb \u2013 \u00bbemnat\u00ab e tak\u00ebmit letrar t\u00eb Shqiptaris\u00eb. Camaj nuk ka k\u00ean\u00eb \u00bbdisident\u00ab zyrtar apo di\u00e7 tjet\u00ebr q\u00eb mund t\u00eb trumb\u00ebtohet n\u00ebp\u00ebr pazaret e vatanit e t\u00eb bot\u00ebs dhe q\u00eb mund t\u00eb profilohesh me t\u00ea a t\u00eb p\u00ebrfitosh prej asaj.<\/p><p><i>Dromca kujtimesh p\u00ebr Martin Camajn<\/i><\/p><p>\u00c7dokush q\u00eb merret me figur\u00ebn e shkrimtarit Martin Camaj has n\u00eb surpriza t\u00eb cilat jan\u00eb, n\u00eb t\u00eb shumt\u00ebn e herave, e kund\u00ebrta e asaj q\u00eb pritej dhe \u00bbdihej\u00ab p\u00ebr t\u00ea. Personi i Martin Camajt ishte i qet\u00eb, paksa timid, i paduk\u00eb e modest, me plot dinjitet dhe krenari t\u00eb natyrshme, shpesh ishte nd\u00ebrdyzash, e k\u00ebrkonte vetmin\u00eb. Nga ana tjet\u00ebr, i nj\u00eajti Martin Camaj, djal\u00eb bariu nga katundi mbishkodran Temal, e \u00e7au rrug\u00ebn e vet me energji dhe vullnet t\u00eb rrall\u00eb. I ndiqte dhe i diplomonte studimet universitare dy her\u00eb, luftonte me kamb\u00ebngulje derisa ia arriti q\u00ebllimit me themelue dhe instalue n\u00eb Munih profesur\u00ebn e albanologjis\u00eb n\u00eb koh\u00eb kur studime albanologjike universitare p\u00ebrve\u00e7 n\u00eb Shqipnin\u00eb moniste kishte vet\u00ebm n\u00eb Itali, Leningrad dhe SHBA, n\u00eb koh\u00eb kur n\u00eb Gjermani nuk kishte interesim p\u00ebr kopshtin shkambor t\u00eb Europ\u00ebs, t\u00eb panjohun e t\u00eb bllokuem n\u00eb aventura ekzotiko-groteske t\u00eb nji diktature t\u00eb luejtun mendsh.<\/p><p>Me gjith\u00eb d\u00ebshir\u00ebn e tij p\u00ebr qet\u00ebsi, Martin Camaj nuk mund t\u00eb rrinte i ngujuem n\u00eb izolim, i nevojiteshin kontakte t\u00eb shumta me nier\u00ebz \u2013 me shok\u00eb, koleg\u00eb, bashkatdhetar\u00eb. Nji pjes\u00eb t\u00eb mir\u00eb t\u00eb koh\u00ebs s\u00eb tij i kushtonte let\u00ebrshk\u00ebmbimit t\u00eb gjan\u00eb dhe koh\u00ebs s\u00eb telefonave. Ai ishte, n\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb, Njeriu m\u00eb vete dhe me tjer\u00eb si\u00e7 e thot\u00eb titulli i p\u00ebrmbledhjes s\u00eb tij qendrore poetike.<\/p><p>Dihet se n\u00eb Shqipni kishte nier\u00ebz q\u00eb hidhnin posht\u00eb \u00e7do mendim kritik p\u00ebr vepr\u00ebn e tyne tue potencue se k\u00eankan autor\u00eb \u00bbme fam\u00eb bot\u00ebrore\u00ab. Ja, cili ishte q\u00ebndrimi i Martin Camajt. Autori i k\u00ebtyne rreshtave, si student, kishte fatin e bardh\u00eb me m\u00ebsue shqipen nga Martin Camaj. Nji dit\u00eb prej dit\u00ebsh, gjat\u00eb pushimit dhet\u00ebminutash mes dy kursesh, tue u sh\u00ebtit\u00eb n\u00eb korridor para auditorit dhe tue bisedue p\u00ebr \u00e7kamos, profesori e pyeti studentin \u2013 me \u00e7ka merreni n\u00eb koh\u00ebn e nges\u00eb? Kur ky tha se me p\u00ebrkthimin e poezis\u00eb, Martin Camaj tha \u2013 pun\u00eb interesante. Mbas nji pauze shtoi, me z\u00e2 t\u00eb ul\u00ebt \u2013 un\u00eb shkruej. Mbas nji pauze tjet\u00ebr, studentit t\u00eb shastisun i tha \u2013 jam shkrimtar shqiptar.<\/p><p>Martin Camaj ishte bashk\u00ebbisedues p\u00ebr mrekulli. N\u00eb radh\u00eb t\u00eb par\u00eb, ai dinte ende artin pothuej t\u00eb shuem me ia v\u00fb veshin tjetrit. N\u00eb \u00e7do situat\u00eb ai e gjente fjal\u00ebn e q\u00ebllueme ngush\u00eblluese, inkurajuese a paralajm\u00ebruese. Si n\u00eb poezi \u2013 ku n\u00eb faz\u00ebn e pjekuris\u00eb s\u00eb tij krijuese e peshonte \u00e7do fjal\u00eb e \u00e7do rrokje \u2013 ashtu dhe n\u00eb bised\u00eb a diskutim Martin Camaj ishte fjal\u00ebmatun. Para se me u p\u00ebrgjigj\u00eb, shpesh binte n\u00eb heshtje, mendohej p\u00ebr nji cop\u00eb t\u00eb mir\u00eb here, pleqnohej me vete dhe, m\u00e2 n\u00eb fund, jepte p\u00ebrgjigje kryek\u00ebput t\u00eb papritun, jokonvencionale, origjinale.<\/p><p>Ai ishte nji qenie rebeluese q\u00eb i \u00e7monte traditat, v\u00ebrtet, dhe nuk i duronte konvencionet. N\u00eb poezi, mbas librit t\u00eb par\u00eb bukoliko-konvencional, Nji fyell nd\u00ebr male, Camaj filloi me u \u00e7ue n\u00eb kamb\u00eb kund\u00ebr kall\u00ebpit t\u00eb poezis\u00eb s\u00eb traditave t\u00eb vyshkuna dhe arriti shpejt te vargu i lir\u00eb t\u00eb cilin e p\u00ebrpunonte, zhvillonte, kultivonte, l\u00ebmonte deri n\u00eb shkall\u00ebn e p\u00ebrsosm\u00ebnis\u00eb. N\u00eb jet\u00eb private, thoshte shpesh se i urrente thell\u00ebsisht konvencionet dhe mendjengusht\u00ebsin\u00eb e \u00bbfilistinjve\u00ab. Ai vuente nga horizonti mendjendryshkun i nier\u00ebzve mikroborgjez\u00eb. I p\u00ebrshtatej mjedisit tek gjindja llafoseshin me or\u00eb t\u00eb tana p\u00ebr gjana t\u00eb cilat ai i sqaronte me nji fjali t\u00eb vetme; i p\u00ebrshtatej asi mjedisi, por me zor dhe me mall p\u00ebr gjan\u00ebsin\u00eb madh\u00ebshtore n\u00ebn kup\u00ebn e qiell\u00ebs s\u00eb pafund mbi bjeshk\u00ebt mbishkodrane.<\/p><p><i>Camaj i epitetizuem<\/i><\/p><p>Martin Camaj nuk iu p\u00ebrgjigj shabllonit prej \u00bbemigranti\u00ab. Kishte nji q\u00ebndrim bukur t\u00eb kjart\u00eb rreth komunizmit, por nuk ishte i mbrujtun nga konservatorizmi syplasun si\u00e7 donin qarqe t\u00eb p\u00ebrcaktueme me e paraqit\u00eb at\u00ea. Nuk birrte koh\u00eb, si ca e ca t\u00eb tjer\u00eb, me t\u00eb shkruemit e shkrimeve aq t\u00eb flakta sa dhe t\u00eb kota p\u00ebr pun\u00eb politike e patriotike. Simbas bindjes s\u00eb tij \u00bbnuk jam njeri i politik\u00ebs, por jam njeri politik\u00ab, u rrinte larg grupimeve, rrymave e partive politike t\u00eb m\u00ebrgat\u00ebs. Nuk and\u00ebrronte p\u00ebr Shqipnin\u00eb e Madhe, as p\u00ebr Mbretnin\u00eb e Shqipnis\u00eb dhe as p\u00ebr zbarkime parashutistash.<\/p><p>Si poet, mbas p\u00ebrpjekjeve fillestare deri n\u00eb mosh\u00ebn p\u00ebraf\u00ebrsisht njizetvje\u00e7are, nuk jepej mbas nostalgjis\u00eb anakroniste kronike sikurse e ka zakon shum\u00ebkush nga radh\u00ebt e shkrimtar\u00ebve n\u00eb m\u00ebrgim.<\/p><p>N\u00eb k\u00ebt\u00eb mes ia vlen me p\u00ebrmend\u00eb mendimin bukur t\u00eb \u00e7uditsh\u00ebm t\u00eb nji eksperti gjerman. Kur ishte fjala p\u00ebr botimin eventual t\u00eb vepr\u00ebs Njeriu m\u00eb vete e me tjer\u00eb pran\u00eb nji sht\u00ebpie botuese n\u00eb Austri, botuesi k\u00ebrkoi mendimin e nji specialisti gjerman n\u00eb fush\u00ebn e letrave shqipe i cili e vler\u00ebsoi librin n\u00eb fjal\u00eb si let\u00ebrsi t\u00eb demodueme, t\u00eb prapambetun e t\u00eb parand\u00ebsishme rurale. N\u00eb vend t\u00eb vepr\u00ebs s\u00eb Martin Camajt u botue nji varg librash t\u00eb shkrimtarit kolosal Kadare. N\u00eb librin e refuzuem, Martin Camaj kishte shkrue nji vjersh\u00eb Nji poeti t\u00eb sot\u00ebm. Vjersha, me t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb, mund t\u00eb zbatohet p\u00ebr vet\u00eb autorin e saj, ku thot\u00eb, nd\u00ebr t\u00eb tjera: Vargjet tua jan\u00eb p\u00ebr t&#8217;i lexue n\u00eb heshtje \/ e jo para mikrofonit \/ si t\u00eb \u00e7et\u00ebs s\u00eb poet\u00ebve tjer\u00eb, \/\/ zemra \/ ndon\u00ebse n\u00ebn shtat\u00eb l\u00ebkura \/akull \/\/ akull \/ ndon\u00ebse n\u00ebn shtat\u00eb l\u00ebkura.<\/p><p>Jo vet\u00ebm n\u00eb lidhje me poezin\u00eb \u00bbrurale\u00ab t\u00eb Martin Camajt atij i jan\u00eb ngjit\u00eb epitete, etikete dhe klishe nga m\u00e2 t\u00eb ndryshmet e t\u00eb pav\u00ebrteta.<\/p><p>Poeti \u00bbfolklorik\u00ab \u2013 ky vler\u00ebsim dhe as nuk meriton ndonji koment p\u00ebrve\u00e7se me ua hedh\u00eb nji sy pak m\u00e2 serioz p\u00ebrmbledhjeve Njeriu m\u00eb vete e me tjer\u00eb, Nema, Buelli, Dranja (poezi n\u00eb proz\u00eb) dhe Palimpsest.<\/p><p>Camaj \u00bbpatriotik\u00ab \u2013 kategorizim ky q\u00eb \u00e2sht jasht\u00ebzakonisht pa vend dhe i pamend. Martin Camaj ishte nieri normal, e donte vendlindjen dhe e kishte mall, por jo vet\u00ebm se n\u00eb jet\u00ebn private nuk merrte pjes\u00eb n\u00eb organizime, tubime, kuvende etj. patriotike, por as si poet dhe prozator nuk merrej me trumb\u00ebtimin e kumtimeve patriotike. P\u00ebrkundrazi, edhe shum\u00eb m\u00e2 shum\u00eb nga konvencionet shoqnore i urrente, si\u00e7 e formulonte vet\u00eb, \u00bbfjal\u00ebt e m\u00ebdha\u00ab. Patriotizmi, dihet, fjal\u00ebt i ka t\u00eb m\u00ebdha.<\/p><p>Vepra e tij e faz\u00ebs s\u00eb pjekuris\u00eb s\u00eb plot\u00eb krijuese, v\u00ebrtet, duket me k\u00ean\u00eb e nd\u00ebrthurun me er\u00ebn e bjeshk\u00ebve t\u00eb vendlindjes s\u00eb Camajt. Mir\u00ebpo, poeti s&#8217;na e parashtron inventarin e peizazhit a t\u00eb jet\u00ebs n\u00eb bot\u00ebn reale t\u00eb Dukagjinit, p\u00ebrkundrazi, aso elementesh ka pak n\u00eb poezin\u00eb e Camajt, por gjuha q\u00eb e p\u00ebrdor e rrezaton atmosfer\u00ebn e mjedisit ku flitet ajo. Dhe, edhe m\u00e2 tep\u00ebr, vet\u00eb formulimi i t\u00eb folunit poetik, zani i p\u00ebrqendruem eliptik, lakonik dhe lapidar i poezis\u00eb s\u00eb tij vetvetiu na e shfaq frym\u00ebn e t\u00eb qenunit mal\u00ebsor shqiptar. Ky tipar i poezis\u00eb camajane jo vet\u00ebm q\u00eb s&#8217;ka gj\u00e2 me b\u00e2 me patriotizmin shqiptar, por \u00e2sht nj\u00eana e shtresave \u2013 nji shtres\u00eb e rand\u00ebsishme, v\u00ebrtet \u2013 t\u00eb poezis\u00eb shum\u00ebshtresore t\u00eb Martin Camajt. Lirikat e tij mundet me i shijue edhe lexuesi dashamir\u00ebs i poezis\u00eb q\u00eb nuk ka as hab\u00ebr p\u00ebr Shqipnin\u00eb dhe as q\u00eb s&#8217;interesohet p\u00ebr t\u00ea. P\u00ebr cilin nd\u00ebr \u00bbemnat\u00ab e sot\u00ebm n\u00eb letrat shqipe mund t\u00eb thuhet q\u00eb ka lexues potencial\u00eb universal\u00eb, d.m.th. shk\u00ebput\u00eb nga informimi resp. interesimi p\u00ebr hallet shqiptare?<\/p><p>Martin Camaj nxehej kur po botohej diku edhe nji her\u00eb vjersha e tij e vetme me frym\u00ebzim \u00bbpatriotik\u00ab, Vendit tem. Zem\u00ebrohej sepse e merrnin para sysh mu at\u00eb vjersh\u00eb, tue i lan\u00eb mbas dore t\u00eb tjerat. Kur u botue antologjia e par\u00eb dhe e vetme e poezis\u00eb shqipe n\u00eb gjermanishte, ku ai u p\u00ebrfsh\u00ee me nji vjersh\u00eb t\u00eb vetme d.m.th. me \u00bbVendit tem\u00ab, tha se u shti mbrenda pik\u00ebrisht \u00bbvjersha ime m\u00e2 atipike\u00ab.<\/p><p>Shkrimtari \u00bbkatolik\u00ab &#8211; rreshtim q\u00eb ting\u00ebllon bukur, por nuk q\u00ebndron. Martin Camaj ka k\u00ean\u00eb katolik, i ka p\u00ebrkit\u00eb tradit\u00ebs katolike dhe ka k\u00ean\u00eb nxan\u00ebsi i kolegjit jezuit dhe shkrimtar. Ai ka k\u00ean\u00eb i brumosun me dijenin\u00eb dhe kultur\u00ebn e klerit katolik, prej frat\u00ebnve jezuit\u00eb kishte m\u00ebsue kjart\u00ebsin\u00eb e t\u00eb menduemit. Klerik\u00ebt katolik\u00eb, nd\u00ebr t\u00eb cil\u00ebt ka pas\u00eb shum\u00eb shok\u00eb e miq, ia kan\u00eb kthjellue mendjen dhe ia kan\u00eb hap\u00eb rrug\u00ebn n\u00eb bot\u00ebn e shkenc\u00ebs e t\u00eb artit. M\u00e2 shum\u00eb lidhje me katolicizmin nuk ka. As n\u00eb poezi dhe as n\u00eb proz\u00eb nuk ka shfaq\u00eb ndonji orientim q\u00eb mund t\u00eb quhej \u00bbkatolik\u00ab pa l\u00ebre q\u00eb do t\u00eb kishte p\u00ebrfsh\u00ee ndonji tematik\u00eb katolike. Si person, nuk fliste p\u00ebr fen\u00eb, gj\u00e2 q\u00eb nuk duhet me k\u00ean\u00eb kuptimplote. Sepse, p\u00ebr gj\u00e2nat q\u00eb i kishte n\u00eb zem\u00ebr m\u00e2 s\u00eb shumti, ai fliste m\u00e2 s\u00eb pakti. P\u00ebr k\u00ebso gj\u00e2nash, Martin Camaj thoshte vet\u00ebm nji fjal\u00eb a gjysm\u00ebfjali. K\u00ebshilla m\u00e2 me pesh\u00eb q\u00eb m\u00eb ka lan\u00eb amanet ishte kat\u00ebr-rrokjeshe dhe e tha me z\u00e2 shum\u00eb t\u00eb ul\u00ebt, memzi e ndigjova \u2013 mos m&#8217;u p\u00ebrlye.<\/p><p>Ta shtrojm\u00eb edhe n\u00eb k\u00ebt\u00eb mes pyetjen, se cili nd\u00ebr \u00bbemnat\u00ab e sot\u00ebm t\u00eb m\u00ebdhenj e t\u00eb vegj\u00ebl&#8230;?!<\/p><p>Poeti Camaj \u00bbi ndikuem\u00ab nga Ungaretti. Duket se puna e \u00bbndikimit\u00ab ungarettian ende s&#8217;\u00e2sht studiue si dhe sa duhet p\u00ebr me dallue se sa dhe cilat nd\u00ebr dukunit\u00eb e \u00bbhermetizmit\u00ab camajan rrjedhin nga ndikimi i Ungaretti a Quasimodo dhe sa a cilat rrjedhin nga themeli i poezis\u00eb s\u00eb Camajt, nga traditat gojore t\u00eb mbishkodr\u00ebs, tue u puq\u00eb me procedeun poetik t\u00eb Ungaretti.<\/p><p>Po japim ve\u00e7 nji kujtim anekdotik e t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb. Nji dit\u00eb prej dit\u00ebve, kur kemi k\u00ean\u00eb tue ndejt\u00eb dhe tue fol\u00eb p\u00ebr poezin\u00eb e tij, ia tregova nji vjersh\u00eb t\u00eb poetit Giovanni Pascoli, s\u00eb cil\u00ebs i ngjan duksh\u00ebm poezia e Camajt Mosp\u00ebrfillje. P\u00ebrputhjet jan\u00eb t\u00eb forta. Ai qe i hutuem, heshtte, mejtohej dhe tha \u2013 nuk dij, nashta e paskam lexue dikur, her\u00ebt, n\u00eb shkoll\u00eb, dhe m&#8217;ka mbet\u00eb si reminishenc\u00eb k\u00ebndimi.<\/p><p>Pa marr\u00eb para sysh n\u00ebse \u00e2sht fjala p\u00ebr nji rast poligjeneze a p\u00ebr shkrimin e Mosp\u00ebrfilljes mbi sfondin e nji reminishence t\u00eb pavet\u00ebdijshme, Mosp\u00ebrfillja \u00e2sht poezia e Martin Camajt me gjuh\u00eb e struktur\u00eb t\u00eb ligj\u00ebrat\u00ebs s\u00eb tij poetike.<\/p><p><i>Poeti i dihotomis\u00eb<\/i><\/p><p>N\u00eb jet\u00ebn e Martin Camajt kishte plot kontraste, shpeshher\u00eb p\u00ebrjetonte kontradikta, thyemje dhe t\u00eb qen\u00ebt Mes dy botnave. Qysh n\u00eb dit\u00ebt e djelmnis\u00eb, Camaj e l\u00ebshoi familjen dhe bot\u00ebn q\u00eb e njihte.<\/p><p>Nga bjeshk\u00ebt zbriti n\u00eb fush\u00eb, katundin e shk\u00ebmbeu me qytetin dhe jetonte jo m\u00e2 n\u00eb kultur\u00ebn e katundit malor por n\u00eb mjedis urban, n\u00eb bot\u00eb q\u00eb ishte e huej p\u00ebr t\u00ea. Mbas shkollimit, u kthye prap\u00eb n\u00eb malet e mbishkodr\u00ebs dhe punonte m\u00ebsues n\u00eb shkoll\u00ebn fillore q\u00eb e kishte themelue ai vet\u00eb. Pas pak kohe, mori malet dhe mbas disa muejsh mori dheun nd\u00ebr sy. Prap\u00eb jetonte nji koh\u00eb n\u00eb bot\u00ebn malore, n\u00eb Mal t\u00eb Zi, dhe prap\u00eb iku n\u00eb fush\u00eb, n\u00eb ambient urban t\u00eb Beligradit. Mbas disa vjet\u00ebsh iku prap\u00eb m\u00e2 larg, n\u00eb Rom\u00eb t\u00eb Italis\u00eb. Atje hasi n\u00eb nji si kok\u00ebrr vendlindje n\u00eb personin e Ernest Koliqit. Mir\u00ebpo, nuk ngulitej as atje, por u nis edhe nji her\u00eb p\u00ebr n\u00eb stacionin e fundit n\u00eb k\u00ebrkimin e nji votre t\u00eb jet\u00ebs s\u00eb tij. Aty, n\u00eb Munih dhe Lenggries t\u00eb Bavaris\u00eb u rrumbullaksue rrethi i jet\u00ebs prej shtegtari dhe k\u00ebrkuesi e gjurmuesi. M\u00eb 12 mars 1992, mori fund jeta e kapacitetit nd\u00ebrkomb\u00ebtar n\u00eb shkencat albanologjike dhe poetit m\u00e2 t\u00eb madh shqiptar n\u00eb pjes\u00ebn e dyt\u00eb t\u00eb shekullit t\u00eb kaluem.<\/p><p>Martin Camaj i p\u00ebrjetonte kontrastet mes bot\u00ebs s\u00eb njohun dhe t\u00eb huej, mes veriut dhe jugut, mes ngroht\u00ebsis\u00eb dhe ftoht\u00ebsis\u00eb, drit\u00ebs dhe territ, mes t\u00eb qenunit mbar\u00eb e t\u00eb qenunit prishun. Mbas mureve t\u00eb kolegjit jezuit n\u00eb Shkod\u00ebr e p\u00ebrjeton kontrastin mes gjall\u00ebsis\u00eb e qet\u00ebsis\u00eb, mes aktivitetit dhe kontemplacionit, t\u00ebrhjekjes dhe ecjes p\u00ebrpara. Parimi binar me dal\u00eb p\u00ebrjashta n\u00eb mes t\u00eb t\u00eb tjer\u00ebve dhe me u t\u00ebrhjek\u00eb n\u00eb vete ka me u b\u00e2 nj\u00eani i elementeve mbizotnuese t\u00eb poezis\u00eb s\u00eb tij.<\/p><p>N\u00eb gjimnazin klasik, Martin Camaj has dhe n\u00eb kontrast mes s\u00eb lasht\u00ebs dhe s\u00eb res\u00eb, mes gjuh\u00ebve antike dhe moderne, let\u00ebrsis\u00eb s\u00eb tradit\u00ebs dhe t\u00eb s\u00eb tashmes. M\u00e2 von\u00eb, n\u00eb studimet e doktoratur\u00ebs, p\u00ebrs\u00ebri has, k\u00ebsaj here shum\u00eb konkretisht, n\u00eb polaritet t\u00eb s\u00eb res\u00eb me t\u00eb vjetr\u00ebn: ai merret me palimpseste tue k\u00ebrkue n\u00ebn kapak\u00ebt e librave t\u00eb rinj d\u00ebshmit\u00eb m\u00e2 t\u00eb vjetra t\u00eb shqipes s\u00eb shkrueme.<\/p><p>N\u00eb poezi, Camaj e kap\u00ebrcen kund\u00ebrshtimin mes s\u00eb vjetr\u00ebs e s\u00eb res\u00eb tue u mb\u00ebshtet\u00eb mbi struktura dhe trajta arkaike traditash gojore shqiptare dhe tue i p\u00ebrdor\u00eb si katalizator t\u00eb modernitetit t\u00eb poezis\u00eb s\u00eb tij \u00bbhermetike\u00ab. Kah fundi i jet\u00ebs, Camaj u kthye edhe nji her\u00eb te tema e s\u00eb res\u00eb e s\u00eb vjetr\u00ebs tue ia kushtue nji p\u00ebrmbledhje vargjesh me titull kuptimplot\u00eb Palimpsest.<\/p><p>Parimi dualist n\u00eb vepr\u00ebn e Martin Camajt pasqyrohet edhe n\u00eb preokupimin e tij t\u00eb dyfisht\u00eb me dukunin\u00eb e gjuh\u00ebs, nga nji an\u00eb n\u00eb fush\u00ebn e shkenc\u00ebs dhe, nga ana tjet\u00ebr n\u00eb at\u00eb t\u00eb artit. Mir\u00ebpo, jo vet\u00ebm se me gjuh\u00ebn merret me bipolaritet gjuh\u00ebsi-let\u00ebrsi, por n\u00eb lamin\u00eb e let\u00ebrsis\u00eb merret edhe me dyform\u00ebsin\u00eb poezi-proz\u00eb. Dy vepra, Djella dhe Dranja, priren kah simbioza a sintheza e dy zhanreve. N\u00eb raste tjera, n\u00eb nj\u00eanin zhan\u00ebr shprehte se \u00e7&#8217;nuk mund t\u00eb shprehte n\u00eb at\u00eb tjetrin (Njeriu m\u00eb vete e me tjer\u00eb \/ Rrath\u00eb).<\/p><p>P\u00ebr poetin nga bjeshk\u00ebt e Temalit, bota ishte nji si arsenal shenjash, kurse let\u00ebrsia p\u00ebr t\u00ea ishte nji mjet p\u00ebr me u dhan\u00eb shenjave nji tingull n\u00ebp\u00ebrmjet fjal\u00ebs. Camaj ishte nji poeta doctus i cili dinte mir\u00eb q\u00eb gj\u00e2sendet kan\u00eb nga nji em\u00ebn. N\u00eb saje t\u00eb gjuh\u00ebs s\u00eb poezis\u00eb s\u00eb tij, ai donte me ua dhan\u00eb z\u00e2 emnave. N\u00eb poezin\u00eb Synkop\u00eb (nga p\u00ebrmbledhja Nema) ting\u00ebllon &#8211; zani n\u00eb fjal\u00eb \/ n\u00eb nj\u00eb teh brisku \/ germa t&#8217;imta \/ thnegla varg \/ n\u00eb nj\u00eb fill p\u00eani \/ jet\u00eb mbas jete.<\/p><p>N\u00eb \u00e7iftet binare SHENJ\u00cb \/ TINGULL dhe EM\u00cbN \/ Z\u00c2 hasim dy fjal\u00eb ky\u00e7e t\u00eb poezis\u00eb camajane. Fjala \u00bbtingull\u00ab ishte fjala m\u00e2 e preferueme e Camajt. P\u00ebr fjal\u00ebn \u00bbz\u00e2\u00ab shkruen n\u00eb hymje t\u00eb Palimpsesit: \u00bbP\u00ebr bot\u00ebn nga vi un\u00eb zani ishte gjith\u00e7ka, sinonim me p\u00ebrjet\u00ebsin\u00eb, kujtes\u00ebn, me kang\u00ebn &#8230;\u00ab dhe e thekson \u00bbpapajtimin e zanit me shenjat apo \u00e7ka jan\u00eb shkrojat e nji libri t\u00eb lasht\u00eb q\u00eb n\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb e p\u00ebrjet\u00ebsojn\u00eb zanin e shuem para sa e sa shekujsh\u00ab.<\/p><p>Tue marr\u00eb para sysh numrin e madh polaritetesh, s&#8217;\u00e2sht \u00e7udi n\u00ebse n\u00eb lirikat e Camajt prap\u00eb e prap\u00eb duken motive t\u00eb ndamjes me dysh\u00eb: \u00bbgjysma akull e gjysma diell\u00ab, \u00bbZemra ime asht e ndame dysh\u00eb \/ dysh\u00eb mes dy dhenash \/ dysh\u00eb mes dy kohnash \/ dysh\u00eb mes dy shijeve\u00ab, \u00bb\u00c7dokush ka dy shtigje para\u00ab. Ndamjen m\u00eb dysh\u00eb \u2013 ndamjen mes integrimit n\u00eb dheun e huej dhe shk\u00ebputjes nga dheu i vet \u2013 e tematizonte disa her\u00eb n\u00eb poezit\u00eb p\u00ebr m\u00ebrgimtarin.<\/p><p>N\u00eb nj\u00ean\u00ebn sosh, poeti e citoi tekstualisht fjal\u00ebn gjermane Unterfuehrung. Camajn e fascinonte kompozita \u00bbunter-fuehren\u00ab (\u00bbkalon n\u00ebn t\u00ea\u00ab). Fascinimi i fjal\u00ebve, tingujve dhe tonaliteteve t\u00eb gjuh\u00ebs na \u00e7on deri te thelbi rreth t\u00eb cilit qarkullonte jeta dhe puna e Martin Camajt. P\u00ebr t\u00ea, gjuha ka k\u00ean\u00eb jo vet\u00ebm hallka mes artit letrar dhe shkenc\u00ebs gjuh\u00ebsore, por edhe hallka nd\u00ebrlidh\u00ebse me vendlindjen. N\u00eb let\u00ebrsi, Camaj nuk i krijonte vetes njifar\u00eb surrogati vendlindjeje dhe as ndonji mitifikim me ngjyrosje folklorike. Vendlindjen e sillte nd\u00ebr mend me an\u00eb t\u00eb dend\u00ebsimit t\u00eb poezis\u00eb s\u00eb tij t\u00eb kristalizueme n\u00eb trajta eliptike. Vendlindjen e gjente kudo n\u00eb bot\u00eb n\u00eb rr\u00e2j\u00ebt q\u00eb s&#8217;mund t&#8217;i shkul\u00eb asnji regjim n\u00eb bot\u00eb: n\u00eb gjuh\u00eb.<\/p><p>P\u00ebr Camajn vendlindja e v\u00ebrtet\u00eb ishte gjuha amtare.<\/p><p>N\u00eb \u00e7do moment dhe n\u00eb \u00e7do vend, p\u00ebr Martin Camajn gjuha ka k\u00ean\u00eb edhe nji lloj kthimi. Vjersha e fundit e p\u00ebrmbledhjes s\u00eb fundit poetike t\u00eb Camajt na e v\u00eb n\u00eb dukje kthimin te zanafilla:<\/p><p><a href=\"http:\/\/www.amazon.de\/gp\/product\/3927743488?ie=UTF8&amp;tag=getdetail-21\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><img decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-363 size-full\" src=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/3927743488.png\" alt=\"\" width=\"93\" height=\"150\" \/><\/a><\/p><p><strong><em>DIPTIK<\/em><\/strong><\/p><p><em>Ishte koha me kthye andej kah erdha<\/em><br \/><em>te zanafilla dhe e mbylla librin<\/em><br \/><em>si mbyllen d\u00fd flegra dritaresh<\/em><br \/><em>dhe m\u00eb doli para kuadri diptik<\/em><br \/><em>i thyem midis prej nj\u00eb kurrizorje<\/em><br \/><em>ashti njeriu<\/em><\/p><p><em>dhe n\u00eb t\u00ea pasqyra e jet\u00ebs nd\u00e1 p\u00ebrgjys\u00eb<\/em><br \/><em>poez\u00ed n\u00eb dy flet\u00eb ku \u00e7do fjal\u00eb rrinte<\/em><br \/><em>n\u00eb sh\u00ebrbim t&#8217;ides\u00eb \u201dpalimpsest\u201d.<\/em><\/p><p>Hans-Joachim Lanksch<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-7fbc25b6 elementor-section-full_width elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"7fbc25b6\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-no\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-197934a0\" data-id=\"197934a0\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-fa53d7d elementor-widget elementor-widget-shortcode\" data-id=\"fa53d7d\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"shortcode.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-shortcode\">\t\t<div data-elementor-type=\"wp-post\" data-elementor-id=\"220\" class=\"elementor elementor-220\">\n\t\t\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-393983d1 elementor-section-full_width elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"393983d1\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-2bff74cc\" data-id=\"2bff74cc\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-53b6dc50 elementor-widget elementor-widget-spacer\" data-id=\"53b6dc50\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"spacer.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-spacer\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-spacer-inner\"><\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-37ba8624 elementor-section-full_width elementor-section-content-bottom elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"37ba8624\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-wide\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-33 elementor-top-column elementor-element elementor-element-6c34c603\" data-id=\"6c34c603\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-73bc566c elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider\" data-id=\"73bc566c\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"divider.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-divider\">\n\t\t\t<span class=\"elementor-divider-separator\">\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-49ade9de elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"49ade9de\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p><a href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/impressum\/\">Impressum<\/a> | <a href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/datenschutzerklaerung\/\">Datenschutzerkl\u00e4rung<\/a><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-33 elementor-top-column elementor-element elementor-element-326b8967\" data-id=\"326b8967\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-6c62109d elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider\" data-id=\"6c62109d\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"divider.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-divider\">\n\t\t\t<span class=\"elementor-divider-separator\">\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-2f189876 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"2f189876\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>Martin Camaj Gesellschaft e.V.<br \/>Tiefenweg 3<br \/>83661 Lenggries<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-33 elementor-top-column elementor-element elementor-element-dbedc7a\" data-id=\"dbedc7a\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-2382a05f elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider\" data-id=\"2382a05f\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"divider.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-divider\">\n\t\t\t<span class=\"elementor-divider-separator\">\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-58e70e2 elementor-icon-list--layout-traditional elementor-list-item-link-full_width elementor-widget elementor-widget-icon-list\" data-id=\"58e70e2\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"icon-list.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<ul class=\"elementor-icon-list-items\">\n\t\t\t\t\t\t\t<li class=\"elementor-icon-list-item\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<a href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/satzung\/\">\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<span class=\"elementor-icon-list-icon\">\n\t\t\t\t\t\t\t<i aria-hidden=\"true\" class=\"far fa-file-alt\"><\/i>\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<span class=\"elementor-icon-list-text\">Satzung<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<li class=\"elementor-icon-list-item\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<a href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/mitgliedschaft\/\">\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<span class=\"elementor-icon-list-icon\">\n\t\t\t\t\t\t\t<i aria-hidden=\"true\" class=\"far fa-handshake\"><\/i>\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<span class=\"elementor-icon-list-text\">Mitgliedschaft<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/li>\n\t\t\t\t\t\t<\/ul>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-6aa7a82e elementor-section-full_width elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"6aa7a82e\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-4e7b6bbf\" data-id=\"4e7b6bbf\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-5253efc4 elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider\" data-id=\"5253efc4\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"divider.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-divider\">\n\t\t\t<span class=\"elementor-divider-separator\">\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-7d664c18 elementor-section-full_width elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"7d664c18\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-33 elementor-top-column elementor-element elementor-element-5a1ee1ba\" data-id=\"5a1ee1ba\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap\">\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-33 elementor-top-column elementor-element elementor-element-2a52660f\" data-id=\"2a52660f\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-59e7fa5d elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"59e7fa5d\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p><a href=\"http:\/\/www.22quadrat.de\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #ffffff;\">\u00a9 22quadrat.de<\/span><\/a><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-33 elementor-top-column elementor-element elementor-element-3465b792\" data-id=\"3465b792\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap\">\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Biografie Martin Camaj lindi n\u00eb 21.7.1925 n\u00eb Temal, nj\u00eb fshat i vog\u00ebl bariu malor n\u00eb rrethin\u00ebn e paarritshme t\u00eb qendr\u00ebs kulturore shqiptare veriore Shkod\u00ebr. N\u00eb Shkod\u00ebr ai ndoqi shkoll\u00ebn italiane Kolegjiumin Xaverianum. Pas diplomimit ai punoi si m\u00ebsues n\u00eb malet amtare. Ai u p\u00ebrfshi p\u00ebr ca koh\u00eb n\u00eb rezistenc\u00ebn kund\u00ebr partizan\u00ebve komunist dhe m\u00eb pas &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/sq\/biografi\/\" class=\"more-link\"><span class=\"screen-reader-text\">\u201eBiografi\u201c<\/span> weiterlesen<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":11,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"elementor_canvas","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-172","page","type-page","status-publish","hentry","entry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/172","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=172"}],"version-history":[{"count":10,"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/172\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":364,"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/172\/revisions\/364"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/s440551727.online.de\/Domains\/www.martin-camaj.de\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=172"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}